Infrastruktur er ikke en tjeneste vi leier

Det er en spesiell type optimisme som preger denne uken. Kanskje skyldes det at brikkene i sportsverdenen faller på plass, eller kanskje er det den underliggende erkjennelsen av at når systemene våre utfordres, tvinges vi også til å tenke klarere rundt hva som faktisk betyr noe. For den selvstendig næringsdrivende og for små norske virksomheter, er ukens nyheter en påminnelse om at rammevilkår ikke bare handler om skattesatser, men om den fysiske og digitale grunnmuren vi bygger livsverket vårt på.

Når grunnmuren sprekker

Nkom truer nå med sanksjoner mot Ice og Telia dersom de ikke får orden på sikkerheten og tilgangen til mobilnettet. Dette er mer enn en teknisk detalj; det er et spørsmål om forutsigbarhet for alle som driver butikk utenfor de store bykjernene. Identitet er ikke en tjeneste du leier, det er en termisk masse du bygger, og den massen er avhengig av at vi har kommunikasjonslinjer som fungerer uavhengig av kvartalstall og kortsiktige aksjonærhensyn. Hvis vi ikke kan stole på signalet i lufta, faller evnen til å operere smidig bort.

Dette henger tett sammen med de urovekkende meldingene om spotpris-skrell i Midt-Norge. Når energiprisene skyter i været, rammes de minste hardest. Som jeg var inne på i forrige betraktning om hvordan tillitsgapet krever kognitiv termisk masse, ser vi nå at denne stabiliteten også må finnes i strømkablene våre. Vi kan ikke bygge fremtidens næringsliv på sandgrunn; vi trenger det jeg kaller sandbatteri-prinsippet – en forståelse av at de tregeste, mest solide systemene ofte er de som gir oss den høyeste sikkerheten over tid.

Sikkerhet som næringsvilkår

At det uttrykkes frykt for utenlandske busser og deres rolle i norsk sikkerhet, kan virke som en perifer sak for mange teknologihoder. Men for en gründer er dette en påminnelse om at kontroll over egen verdikjede er kritisk. Vi må slutte å se på oss selv som flyvende rør med vinger, prisgitt internasjonale logistikkgiganter, og heller begynne å bli autonome aerostrukturer som eier våre egne data og våre egne fysiske bevegelser. Amazon satser massivt på droner for å endre pakkelevering, men vi må spørre oss om vi bygger våre egne løsninger eller bare blir passasjerer i andres økosystemer.

Når oljeformuen vår verdsettes til nye høyder, må vi tørre å kreve at disse midlene sikrer en infrastruktur som gjør det mulig å skape verdier også etter oljen. Ekte frihet til å skape kommer fra vissheten om at strømmen er der, nettet virker og at sikkerheten er ivaretatt av nasjonale interesser, ikke av algoritmer i skyen.